"Minus HUNDRE grader!" mumlet Flodi og trakk den tredje dyna tettere rundt seg.

Det var pluss fire.

For Flodi var det praktisk talt Nordpolen. Derfor hadde han tatt dekning.

Benjamin og hele familien hadde dratt til fjellhytta for påskeferie. Flodi hadde funnet plassen sin foran peisen i det øyeblikket de kom inn døra.

Der hadde han ligget i to dager.

"Flodi, vil du bli med ut og leke i snøen?" sa Benjamin mens han trakk på seg skijakka og tok på seg to store votter.

"UT?" Flodi stirret på Benjamin som om han hadde foreslått å hoppe i en vulkan. "Der UTE? Hvor alt er HVITT og KALDT og FARLIG?"

"Det er fire plussgrader," sa Benjamin.

"Minus hundre!" insisterte Flodi. "Og forrige gang vi var her tok mammaen din meg MED UT. Hun bare PLUKKET meg opp og tok meg med! Uten å spørre! Jeg holdt på å fryse ihjel, Benjamin! IHJEL!"

"Du var ute i tre minutter."

"Nettopp tre, det ble den største og mest dramatiske kuldeperioden i mitt liv!"

Prikke, den store blå hvalhaibamsen med hvite prikker som Benjamin hadde fått i Frankrike, lå allerede halvveis begravd i en snøfonn utenfor vinduet. Han stakk det flate hodet inn gjennom døra og smilte med hele det brede gapet.

Prikke var med på hytta for første gang. Benjamin hadde bestemt at han måtte være med. Mamma hadde bestemt at tre kosedyr var nok.

Bilen var visst også en slags regel.

"Det er FANTASTISK her ute!" sa Prikke begeistret. "Snø er jo bare frossent hav! Samme stoff, bare mye tørrere! Jeg kan fortsatt SVØMME gjennom det!"

"Du er gal," sa Flodi.

Men peisen var i det minste god.

"Og du er en peis-fange," svarte Prikke og dykket tilbake ut i snøen. Flodi kunne se den blå ryggen hans bølge gjennom snøfonnen som en delfin gjennom bølger.

Bomb lå ved siden av Flodi foran peisen og nøt varmen. "Jeg liker varme," sa han fornøyd. "Varme og eksplosjoner."

Platypus, det lille svarte nebbdyret, satt på vinduskarmen og så ut på snøen med et skeptisk blikk. "Frossent vann," sa han. "Jeg kan kjenne vibrasjoner i det, men det er veldig... stille. Ingen fisk. Ingen strømninger. Bare kulde."

"Bomb og Platypus forstår meg," nikket Flodi.

Benjamin, som hadde blitt kald på hendene av våte votter, kom inn for å skifte før han satte seg ned på gulvet ved peisen. "Det er fortsatt hele tre dager til påskeaften," sukket han.

"Påskeaften?" Flodi kikket opp fra dyneberget. "Hva skjer på påskeaften?"

"Da kommer påskeeggene!" sa Benjamin. "Vi leter etter dem ute i snøen!"

"Bestefar har lagt ut mat til fuglene og ekornene på verandaen også," fortsatte Benjamin. "Mamma prøvde å mate et ekorn fra hånda en gang. Det bet henne i fingeren! Det trodde fingeren var en nøtt!"

"Det BET henne?" Flodi stirret på Benjamin. "Ekorn BITER?"

"Den ble bare forvirret," lo Benjamin. "Den slapp taket da mamma dro til seg hånda, og så ble ekornet kastet høyt opp i luften."

"Farlige dyr," mumlet Flodi og noterte det mentalt.

Men det var noe annet Benjamin hadde sagt som plaget ham mer. "Vent litt — egg? Ute i snøen?" Flodi rynket skeptisk på den store snuten. "Hvem legger egg i snøen? Høner liker jo ikke kulde. De er nesten like smarte som meg på det punktet."

"Det er påskeharen som legger dem ut," forklarte Benjamin.

Flodi ble helt stille. "En... hare? En hare som legger egg...?"

"Nei, haren legger ikke eggene. Den gjemmer dem."

"Men hvor får en hare egg fra? Er det som Platypus — en eggleggende hare?"

Benjamin lo. "Nei, Flodi. Påskeharen kommer med egg som har godteri inni seg."

"Godteri? I egg?" Flodi rykket til under teppene før han satte seg forvirret opp. "Det er jo bare tull! Egg har jo ikke godteri i seg! De har gule soler som sprekker når man prikker på dem! Og hvitt klister som ikke er hvitt før man varmer det opp! Og skall som knuser i biter overalt! Ingen av de tingene er godteri!"

"Påskeegg er spesielle egg," sa Benjamin tålmodig. "De er laget av papp og så har de godteri inne i seg. Og så er det noen egg som bare er ren sjokolade med pent pynt utenpå."

"Pappegg og sjokolade-egg? Laget av en hare?" Flodi snudde hodet opp ned for å tenke bedre. Det begynte å bruse i hodet. "Benjamin, har du noen gang møtt denne påskeharen?"

"Nei," innrømmet Benjamin. "Man ser den aldri. Vi finner bare eggene etter at den har vært der."

"Aha," sa Flodi sakte. "Aha, aha, AHA."

"Hva tenker du på nå da?" spurte Bomb forsiktig.

"Jeg tenker," sa Flodi og snudde hodet riktig vei igjen, "at dette lukter muffens. Eller hare. Eller begge deler, hvis harer lukter noe da."

"Benjamin, hva lukter harer?"

Benjamin lette etter nye hansker. "Harer lukter vel harer. Slik som kaniner lukter kaniner."

"Aha," sa Flodi igjen. "Jeg visste det, det må være noe muffens her!"

"Fordi harer lukter hare? Slik som du lukter Flodi?" sa Platypus fra vinduskarmen. "Jaja. La oss håpe du ikke drar oss ut på et farlig eventyr igjen."

Benjamin gikk ut for å stå på ski med resten av familien, og Flodi lå igjen foran peisen med Bomb. Prikke svømte forbi vinduet med jevne mellomrom. Den blå ryggen dukket opp og ned i snøen.

Flodi tenkte og tenkte. Han snudde hodet opp ned. Han snudde det tilbake. Han snudde det opp ned igjen.

"Bomb," sa han til slutt med en alvorlig stemme. "Jeg har kommet fram til noe FORFERDELIG."

"Eksplosjoner?" spurte Bomb håpefullt.

"Verre. MANGE ganger verre." Flodi krøp ut av dynene og bompet bort til vinduet så Platypus måtte flytte på seg. "Påskeharen er ikke snill, Bomb. Påskeharen er en MESTERFORBRYTER."

Platypus fikk balansen tilbake og ristet forsiktig på hodet. Bomb tikket nervøst. "Hva mener du?"

"Tenk etter!" Flodi begynte å bompe fram og tilbake foran vinduet mens han speidet ut etter spor som en liten lilla detektiv. "Haren gjemmer egg, sier Benjamin. Men hvor får den egg fra? Harer lager ikke egg! Høner lager egg! Det betyr at haren stjeler eggene fra hønene!"

"Kanskje den kjøper dem?" foreslo Platypus mens han navigerte seg rundt den bompende Flodi.

"Med hva? Harer har ikke penger! De har ikke lommer engang!" Flodi gestikulerte vilt. "Nei, påskeharen stjeler egg fra uskyldige høner. Så gjemmer den dem overalt i naturen!"

"Men Benjamin sa at barna finner eggene—"

"NETTOPP!" Flodi slo potene sammen. "Det er det som er så utspekulert! Haren stjeler eggene, mister dem overalt, og så tror alle at den har gitt dem til barna."

Han senket stemmen.

"Den perfekte forbrytelse. Bare med litt dårlig rydding."

Prikke stakk hodet inn gjennom døra igjen. "Hva er det dere snakker om?"

"Flodi påstår at påskeharen er en mesterforbryter!" sa Platypus.

"Oi, en MESTERFORBRYTER? Det høres jo SPENNENDE ut!" sa Prikke og dykket inn gjennom døra med snø i gjellene. "Kan vi lete etter den?"

"JO! Tenk på det — harer har hvit pels om vinteren! Hvorfor? KAMUFLASJE! Den perfekte forbryterpelsen!"

"Harer har hvit pels om vinteren fordi—" begynte Platypus.

"FORDI DE ER SKURKER!" avbrøt Flodi. "Og vet du hva som er den VERSTE delen? De er SÅ SØTE at ingen mistenker dem!"

Han så rundt seg før han hvisket:

"Ingen ville tro at en sånn skapning er en internasjonal egg-tyv."

"Det er det perfekte skurkeimperium! La alle tro du er søt, så kan du stjele hva du vil!" Flodi krysset armene. "Påskeharen har lurt hele verden i hundrevis av år. Men ikke MEG. Ikke Flodi-detektiv."

"Vi starter Operasjon Egg-Avsløring! Vi skal avsløre påskeharen for den mesterforbryterskurken den er!"

"Må vi gå ut for det?" spurte Bomb bekymret.

Flodi så mot vinduet. Snøen lå dyp og hvit. Vinden blåste. Alt var forferdelig.

"...ja," sa han til slutt, med en stemme som om han nettopp hadde blitt bedt om å svømme til Nordpolen. "Vi må gå ut. Men bare fordi oppdraget er VIKTIGERE enn å overleve."

Flodi åpnet døra og stakk den store, våte snuten ut. Den kalde lufta traff ham som en vegg.

"Minus TUSEN!" ropte han og rygget tilbake.

"Det er pluss to og det er HERLIG!" sa Prikke fra innsiden av en snøfonn.

"Da er termometeret ødelagt!"

Han bompet rett ut slik han var — lilla, uten klær og med åpen snute. Bomb rullet etter. Platypus kom motvillig bak dem.

De hadde ikke kommet mer enn ti meter fra hytta da Flodi stoppet brått.

"SPOR!" hvisket han dramatisk og pekte ned i snøen.

Det var spor. Små, runde avtrykk i snøen som ledet bortover mot skogen.

"Oooh! SPOR!" sa Prikke, som dukket opp ved siden av dem med snø på hele hodet. "Hva slags spor er det? Dette er spennende!"

"Det er helt vanlige harespor," sa Platypus rolig.

"Helt vanlige?" Flodi stirret på Platypus. "Det er bevis! Bevismateriale! Haren har rekognosert hytta vår! Sikkert for å se om vi har egg den kan stjele."

De fulgte sporene, men Flodi hadde allerede begynt å hakke tenner. Snuten var iskald. Potene var iskalde. Alt var iskaldt.

Plutselig fant de nye spor — mye større avtrykk.

"ENORME!" ropte Flodi. "Hva slags monster har laget disse?"

"Det er helt vanlige elgspor," nikket Platypus.

"Elg? NEI! Haren bruker spesialsko for å lage falske spor. Elgsko!"

Litt lenger fram fant de små, spisse avtrykk.

"Og nå bruker den revesko!" sa Flodi. "Først haresko, så elgsko og så revesko! Den skifter forkledning hele tiden!"

"Det er bare forskjellige dyr som—" prøvde Platypus seg før Flodi avbrøt.

"Jo flere spor vi finner, jo flere bevis har vi på at påskeharen er en forkledningsekspert!"

Så fant de et lite hull i snøen.

Og et til.

Og enda et.

En hel rekke med små hull ledet bortover snøflaten. Bittesmå spor forsvant ned i ett hull og dukket opp ved et annet.

"Underjordiske ganger!" hvisket Flodi. "Haren har ninjaer! Usynlige agenter som graver seg gjennom snøen!"

"Det er musespor," sa Platypus. "Mus lager ganger under snøen."

"Jeg har sett flere av dem mens jeg utforsket snødypet!" la Prikke til begeistret. "Det er UTROLIG hva man finner der nede!"

"Mus-ninjaer! Små, søte og usynlige! Harens underjordiske spionnettverk!"

PLASK! En stor snøklump traff Flodi rett i hodet. Han så opp og høyt oppe i en gran satt et lite ekorn og stirret ned på dem med svarte perleøyne.

"VI BLIR ANGREPET!" skrek Flodi. "Harens luftforsvar! Den har plassert snikskyttere i trærne!"

"Det er et ekorn," sa Platypus. "Det slo bare snø løs fra greina."

"SNØBOMBER! Ekornet kaster SNØBOMBER! Det er enda en søt soldat!"

Ekornet vippet på hodet, skvatt til og forsvant oppover stammen i et brunt glimt.

"Så dere DET?" hvisket Flodi. "Den rapporterer tilbake! Den har sett oss, og nå vet hele nettverket at vi er her!"

Flodi snudde hodet opp ned for å tenke — og merket noe forferdelig. Tankene beveget seg ikke. Det bruste ikke. Det var stille.

"H-h-h-hjernen min..." hvisket han forskrekket. "Den er FROSSEN!"

Han rørte på snuten. Iskald. Hele snuten hadde sluttet å virke.

"Hjernen min er FROSSEN!" huttret han. "Jeg kan ikke tenke! Hjernen hjelper meg å tenke når jeg snur hodet opp ned, og nå er den is!" Flodi så på potene sine. De var ikke lilla lenger, men blå og nesten frosne.

"Det forklarer en del," mumlet Platypus.

"Kan vi fortsette å lete?" sa Prikke og dukket opp fra en snøfonn. "Det er så gøy ute! Er det ikke FANTASTISK med all denne snøen?"

"Platypus!" hakket Flodi med frossen hjerne og dirrende tenner. "Bruk elektro-resepsjonen din! Kan du kjenne noe i snøen?"

Platypus presset nebbet ned i snøen og lukket øynene. Lenge var det stille.

"Svake vibrasjoner," sa han til slutt. "Noe har vært her. Men signalene er... frosne. Som frosne tanker. Jeg klarer ikke å lese dem."

"Frosne tanker!" sa Flodi. "Haren har frosset bevisene INN I snøen! Profesjonell kryptering! Platypus, du må knekke koden!"

"Det er ikke en kode, det er bare is—"

"IS-KRYPTERING!"

"Prikke!" kommanderte Flodi videre. "Bruk filterevnene dine! Svøm gjennom snøen og filtrer alt du finner — som i havet!"

Prikke dykket ned i snøen med det brede gapet åpent. "Dette er det BESTE!" ropte han fra innsiden av snøfonnen.

Etter kort tid kom han tilbake og spyttet ut fangsten: en gammel vott, en pinne, tre steiner og en isklump.

"Ingen egg, men det var UTROLIG gøy!" rapporterte Prikke strålende. "Kan jeg gjøre det igjen?"

Men Flodi reagerte ikke. Han bare sto der og stirret på snøen uten å trekke en mine.

"Det er ikke bare hjernen hans som er frossen," sa Platypus. "Han har blitt til is. Vi får ta ham med tilbake til peisen."

Platypus la Flodi forsiktig på ryggen til Prikke, og så rullet, gikk og svømte de tilbake til hytta. De plasserte den blå og stive lille flodhesten i dynehaugen foran peisen.

Så åpnet Flodi munnen.

"Snøen er vasket. Enda et bevis. Platypus!... Vent litt. Hvorfor er vi inne igjen?"

"Du frøs til is," svarte Platypus tørt. "Hjernen din stoppet tydeligvis å fungere..."

"Hm!" sa Flodi og snudde hodet opp ned. Det bruste i hodet igjen. "Men nå som jeg har peis og tepper fungerer den! Vi trenger en bedre strategi for neste plan."

Foran peisen planla Flodi neste trekk: gulrotfellen.

"Alle vet at harer elsker gulrøtter!" sa han. "Vi legger en gulrot i snøen, og når haren kommer — KLASK! Vi fanger den!"

"Kan vi sprenge den ut av gjemmestedet?" spurte Bomb ivrig. "Vi legger en liten bombe under gulroten, og når haren tar den — POFF!"

"Bomb, vi skal FANGE haren, ikke pulverisere den."

"Men en LITEN eksplosjon—"

"NEI."

"Bare en bitteliten en—"

"NEI! Vi trenger haren hel for å forhøre den!"

Bomb sukket skuffet, men rullet etter da de gikk ut igjen. Denne gangen hadde Flodi tatt på seg Benjamins skjerf, genser, lue, votter og sko. Det hjalp litt.

De la gulroten i snøen og gjemte seg bak vedstabelen. Platypus ble plassert nærmest gulroten med nebbet i snøen som sensor.

"Hvis noe nærmer seg, kjenner du det," hvisket Flodi. "Du er vårt alarmsystem."

De ventet. Og ventet.

"Jeg fryser," klaget Flodi.

"Noe lite," hvisket Platypus plutselig. "Vibrasjoner ovenfra. Vinger."

"Shh!" sa Bomb. "Noe kommer!"

En kråke landet på gulroten og hakket av en bit.

"Spionkråke!" hvisket Flodi. "Den jobber for—"

"Noe kommer RASKT!" sa Platypus plutselig og løftet nebbet fra snøen. "Veldig raskt, fra treet, jeg klarer ikke—"

For sent. Et brunt glimt skjøt ut fra nærmeste tre. Et ekorn — det samme ekornet fra i går — sprintet bortover snøen, grep gulroten med munnen, og forsvant opp i trestammen på under to sekunder. Fuglen fløy opp med et fornærmet skrik.

De stirret alle opp i treet. Ekornet satt på en gren og gnagde fornøyd på gulroten.

"Den tok hele gulroten!" gispet Flodi. "Hele fellen! Det er en profesjonell skurk!"

"Det er et ekorn," sa Platypus. "De tar mat."

"Ikke bare mat — en strategisk GULROTFELLE! Det ekornet er harens LOGISTIKK-AGENT!" Flodi pekte opp i treet med en rasende pote. "Benjamin sa at et ekorn bet mammaen hans i fingeren. Fingeren! De begynner med nøtter og ender med potefangst!"

"Den ble bare forvirret—"

"TRENTE ANGREPSEKORN!"

Men fellen var mislykket. Og nå var Flodi skikkelig kald. Ikke bare kald — han var STIV. Potene beveget seg nesten ikke. Snuten var blåfrosset. Øynene halvlukket.

"F-f-f-flodi?" sa Bomb.

Flodi svarte ikke. Han hadde frosset, igjen.

Denne gangen måtte Platypus BÆRE ham tilbake til hytta. Prikke dyttet dem bakfra med den brede snuten, og Bomb rullet i forkant og åpnet dørene. De la den stivfrosne, lilla flodhesten rett foran peisen som en isskulptur.

Sakte, sakte begynte det å dryppe. Først fra snuten. Så fra potene. Så begynte øynene å bevege seg igjen.

"...er jeg død?" hvisket Flodi.

"Nei," lo Prikke.

"Er du SIKKER?"

"Ganske sikker."

"Det FØLTES som å dø. Bare kaldere."

Da hjernen tinet og Flodi kunne tenke igjen, la han en ny felle ved peisen: snøborg-bakholdet. Han sendte Bomb og Prikke ut for å bygge den mens han selv holdt seg ved varmen.

Men Bomb hadde et eget prosjekt. "Jeg lager en FELLE-EKSPLOSJON inni snøborgen!" hvisket han til Prikke mens de bygde. "En hemmelig en. Flodi trenger ikke å vite."

"Ooh, det høres spennende ut! Hva om vi legger på litt ekstra sprengstoff og kanskje en trykkfølsom lunte?" spurte Prikke.

"Det er den beste ideen jeg har hørt!" Bomb gravde en liten grop i snøborgen og la en liten bombe nedi med lunten klar. "Når haren kommer inn — POFF!"

Prikke smilte bredt og bygde videre.

Da Flodi endelig bompet ut for å sette seg i snøborgen, var han svært fornøyd.

"Genial plan!" sa han og klatret inn. "Nå venter vi."

Han satt der i tre minutter. Så frøs potene fast i snøveggene.

"Eh... Bomb?"

"Ja?"

"Jeg sitter fast. Potene har frosset fast i snøborgen."

"Du har frosset fast i din egen felle," sa Platypus.

"Det er harens feil! Den har sabotert snøen!"

Bomb og Prikke gravde ham løs. Men idet Bomb dyttet til snøveggen, gikk den hemmelige ladningen hans av.

POFF!

Snøborgen eksploderte. Snøklumper fløy til alle kanter. Flodi ble kastet bakover inn i en snøfonn.

"BOMB!" ropte Flodi med snø i ørene, nesa og munnen.

"Det var en KONTROLLERT eksplosjon!" protesterte Bomb.

"DEN VAR ABSOLUTT IKKE KONTROLLERT!"

"Den var PERFEKT kontrollert! Den eksploderte akkurat der jeg ville!"

"Du ville eksplodere MEG?"

"...nei, den var ment for haren."

Tilbake til peisen igjen. Flodi hutret, dryppet og krysset armene hardt foran brystet.

"Haren kontrollerer temperaturen for å stoppe etterforskningen!" mumlet han mens hjernen tinet. "Den holder fjellet KALDT for å beskytte hemmelighetene sine! Hvor er global oppvarming når man trenger den..."

Prikke åpnet munnen. Så lukket han den igjen. "Jeg går ut og svømmer litt til, jeg," sa han og dykket ubekymret ut i snøen.

Flodi hadde en ny plan. Men denne gangen skulle han ikke fryse.

"Jeg trenger KLÆR!" sa han.

Han fant Benjamins klesskap. Han trakk på seg tre par sokker. Tre par votter. To luer oppå hverandre. Et skjerf viklet tre ganger rundt. Benjamins lille skijakke presset over den runde magen. En snowboardhjelm øverst. Og til slutt Benjamins store vintersko, som var ti ganger for store.

"Hvordan ser jeg ut?" spurte Flodi og bompet mot døra.

"Som en lilla klesball," sa Prikke.

"Som meg," sa Bomb. "Men med klær."

Flodi SÅ ut som Bomb. Han var helt rund. Armene stakk rett ut til sidene. Bena var borte i vinterskoene. Han kunne ikke bøye noe som helst.

"Jeg kan ikke bevege armer eller ben," sa Flodi.

"Hvordan skal du gå ut da?" spurte Prikke.

"Jeg BOMPER! Det er det eneste en Flodi trenger!"

Og det stemte. Flodi bompet seg mot døra, traff dørkarmen, spratt tilbake, bompet igjen, og raste ut på verandaen. Men trappa — trappa hadde han ikke tenkt på.

BOMP-BOMP-BOMP-BOMP!

Flodi spratt ned trappene som en ball og landet i snøfonnen med et mykt POFF. Han sank rett ned.

"HJELP!" ropte en dempet stemme fra inni snøen. "Jeg er begravd!"

Bomb og Prikke gravde ham opp. Den runde, kledde Flodi-ballen lå på snøen og kunne ikke reise seg.

"Rull meg mot skogen!" kommanderte Flodi. "Vi finner haren!"

De rullet ham. Men det var bratt. Og Flodi var rund. Og snøen var klebrig.

Med ett begynte Flodi å rulle FORTERE. Og der Flodi rullet, festet snøen seg til klærne. Lag på lag. Flodi ble en snøball. En gigantisk, akselererende snøball med en lilla flodhest i midten.

"STOOOOPP!" ropte Flodi inni snøballen, men stemmen forsvant inne i all snøen.

RULL-RULL-RULL-RULL-KRASJ!

Snøballen traff vedstabelen ved hytta. Vedkubbene spratt til alle kanter. Snøballen stoppet, men Flodi satt fast inne i en kompakt kule av snø, klær og vedkubber.

"Bomb," sa Prikke forventningsfullt. "Jeg tror dette er et oppdrag for deg."

Bombs lunte lyste opp. "En EKSPLOSJON? En EKTE eksplosjon?"

"En liten en—" sa Platypus.

"DET FINNES IKKE SMÅ EKSPLOSJONER!" jublet Bomb.

POFF!

Snøballen eksploderte. Snø, votter, sokker, sko, luer og vedkubber fløy til alle kanter. Og midt i det hele satt Flodi — naken, kald, våt, og LIVREDD.

"AAAAAAHHH!" skrek Flodi. "BOMB PRØVDE Å DREPE MEG! IGJEN!"

"Jeg reddet deg!" protesterte Bomb fornærmet. "For andre gang! Med en perfekt kontrollert eksplosjon!"

"INGENTING DU GJØR ER KONTROLLERT!"

"Den var kontrollert! Bare ikke av meg!"

De bar Flodi tilbake til peisen. Han hutret, dryppet og snudde ryggen til Bomb.

"Haren kontrollerer snøen også!" mumlet han mens han tørket seg. "Selv snøen er programmert til å fange flodhester!"

Prikke, Platypus og Bomb så på hverandre. Ingen av dem sa noe denne gangen.

Neste morgen våknet Flodi av en fryktelig lyd.

Vinden ulte rundt hytta som et sint dyr. Snøen pisket mot vinduene. Utenfor var alt hvitt. En tykk vegg av snøstorm lå rundt hytta.

"STORM!" ropte Flodi og krøp dypere inn i dynene.

Benjamin og familien satt rundt frokostbordet. "Det skal blåse hele dagen," sa Benjamin. "Vi får holde oss inne."

"Perfekt," sa Flodi. "Inne er det eneste stedet som er trygt."

Men to timer senere la Platypus plutselig nebbet mot gulvet.

"Vibrasjoner," sa han stille. "Noe ENORMT beveger seg der ute. Veldig kraftige signaler. Sterkere enn noe jeg har kjent i snøen."

"Hva slags noe?" hvisket Flodi med store øyne.

"Stort. Tungt. Det kommer nærmere."

Flodi stirret ut vinduet, og da så han det gjennom snøføyken: to gule lys. Store, runde, gule lys som beveget seg sakte gjennom stormen.

"BOMB!" hvisket Flodi intenst. "Se!"

De to gule lysene gled sakte forbi, og fra den hvite veggen kom en dyp, rumlende lyd som fikk gulvet til å vibrere.

BRRRMMMMMMM...

"Hører du DET?" Flodis øyne var store som tallerkener. "Det MUMLER! Den mumler akkurat som... akkurat som..."

"En ny Mørkemumler?" hvisket Bomb.

"NEI! Verre! Det er PÅSKEHAREN! Den har kalt inn HÆREN! Det er harenes BEVISKNUSER!"

Plutselig eksploderte snøen utenfor vinduet. En ENORM fontene av hvit snø ble kastet opp i lufta, og gjennom stormen skimtet de en mørk maskin som malte seg framover. Snøen ble sugd inn foran og kastet ut i en bue til siden.

VRRRRRRRR-KRRRRRSSSHHH!

Lyden var øredøvende — en blanding av metallskrik og brølende motor.

"DEN ØDELEGGER ALT!" skrek Flodi og gjemte seg bak peisen. "Den KNUSER bevisene! Alle sporene! Alt vi har funnet!"

Lysene forsvant inn i snøstormen, men lyden av den brølende maskinen hang igjen lenge.

"Flodi," sa Platypus. "Det var en snøfreser. En traktor som spiser snøen og kaster den ut til siden."

"Var det ikke KULT?" sa Prikke med store øyne. "Den kastet snøen SÅ langt opp i lufta!"

"Hvorfor brøler den da?" skalv Flodi.

"Det er motoren og fresen," sa Platypus.

"Maskiner brøler ikke! Bare monstre brøler! Det må være harenes bevisødeleggermonster!"

Noen timer senere hadde stormen lagt seg. Flodi bompet forsiktig ut.

Veien forbi hytta var brøytet, med enorme snøvoller på begge sider.

Og alle sporene var BORTE.

Harespor. Elgskospor. Reveskospor. Museganger.

Knust. Kastet bort. Ødelagt.

"ALLE bevisene er borte!" stotret Flodi, forferdelig opprørt. "Påskeharens bevisknuser har fjernet alt! Profesjonell sporødeleggelse i industriell skala!"

De gigantiske hjulsporene og de brede skrapemerkene fra fresen var det eneste som var igjen.

"Se på klørne til dette monsteret!" hvisket Flodi og pekte på skrapemerkene. "Det er større enn Bobotron! Bredere enn Snørorama! Påskeharen har bygd det verste monsteret vi noen gang har møtt!"

Han prøvde å bruke hutrefryse-flodikraften sin på skrapemerkene. Rettet potene mot snøen. Konsentrerte seg. Ingenting skjedde.

"Min superkraft virker ikke her! Det er allerede for kaldt!"

"Det er jo snø—"

"Påskeharen har nøytralisert superkraften min!"

Mellom hjulsporene fant de tre små, runde kuler.

"Hareavføring," sa Platypus.

"KODET MELDING! Tre kuler — det betyr TRE! Haren vet at tre er det største tallet! Den sender beskjed til de andre agentene!"

Like ved: en gnagd kvist. "Haren har spist bevismateriale!"

Flodi snudde hodet opp ned — men hjernen var frossen igjen. "Hjernen er is! Vi må tilbake!"

Foran peisen, med tint hjerne, slo han fast:

"Haren bruker STORM, STRIDSVOGNER, SPIONKRÅKER, PROGRAMMERT SNØ, VÆRKONTROLL og TEMPERATUR-SABOTASJE for å stoppe meg. Den kontrollerer hele fjellet!"

Han dro dyna tettere rundt seg.

"Men jeg gir ikke opp. Jeg trenger bare en strategi som varer lenger enn hjernen min."

Foran peisen. Snuten tint. Hjernen på høygir.

"Problemet," sa Flodi, "er at jeg fryser. Hver gang jeg går ut, fryser hjernen og tenkningen stopper. Haren VET dette. Jeg trenger en måte å holde meg varm ute."

Han tenkte. Snudde hodet opp ned. Skvulp-skvulp-skvulp.

"JEG HAR DET!" Flodi hoppet opp. "Vi må leke gjemsel FEIL! Da blir vi varme!"

"...hva?" sa Bomb.

"Husker dere hva som skjedde med Benjamin? Han ble SYK av å leke gjemsel feil! Man blir VARMERE jo nærmere man er den som gjemmer seg! Og sola lager varme sommere av å lete for lenge etter månen! Det er BEVIST — feil gjemsel gir VARME!"

"Eller så er du bare desperat," sa Platypus tørt.

"Det heter STRATEGISK!"

"Men det er jo DEILIG ute!" sa Prikke. "Kan vi ikke bare gå ut og leke?"

"Det heter 'kald og forvirret'," sa Platypus.

Flodi så på dem alle sammen. "Hør på planen: Vi går ut. Jeg teller til tre. Dere STÅR rett ved siden av meg. Når jeg spør hvor dere er, sier dere et annet sted. Da har jeg ikke funnet dere, selv om dere er der! Feil gjemsel. Riktig varme."

"Bare JEG er smart nok til å bruke feil-gjemsel som oppvarming!" Flodi slo potene sammen.

De gikk ut. Platypus ble plassert med nebbet i snøen som gjemseldetektor.

"Unødvendig," sa Platypus. "Ingen kommer til å gjemme seg."

"VIKTIG ROLLE!" insisterte Flodi.

Han stilte seg opp med Bomb og Prikke rett ved siden av seg. Han så dem begge rett i øynene.

"EN! TO! TRE! DEN SOM HAR GJEMT SEG NÅ SKAL STÅ!" Han så rett på dem. "Hvor er dere?"

"Jeg er... under hytta?" prøvde Prikke usikkert.

Flodi bompet straks bort til hytta og kikket grundig under den. "Du er jo ikke her!" ropte han — men med et LURT smil denne gangen.

Han bompet tilbake. "Hvor er du på ekte?"

"I snøen?" sa Prikke.

Flodi gravde ivrig i snøen. Ingen Prikke der. "Du er ikke der heller!" sa han fornøyd og bompet tilbake til der Prikke stod. "Du sier at du er på forskjellige steder, men jeg kan ikke finne deg noe sted!"

"Men du SER jo rett på meg."

"Ja, men du SA jo at du var under hytta! Og så i snøen! Da har jeg jo IKKE funnet deg! Sånn er Benjamins regler — det er juks å si at du er et annet sted enn der du er! AKKURAT som Benjamin gjorde med meg! Men DENNE gangen er det JEG som bruker trikset!"

Og det FUNGERTE.

Flodi "lette" rett ved siden av dem, bompet i sirkler og stirret rett på dem mens han sa:

"Hmm, hvor KAN de være?"

Snuten tinet!

"MIN GENIALE PLAN FUNGERER!" ropte Flodi. "Feil-gjemsel er den BESTE oppvarmingen i verden! Og bare JEG var smart nok til å finne det ut!"

"Flodi," sa Bomb stille. "Halen din."

"Hva er det med halen min?"

"Den er... hvit."

Flodi prøvde å se bakover. Halen hans var dekket av rim. Stiv som en ispinne.

"Det er bare halen!" sa Flodi og vinket avvisende. "Resten av meg er PERFEKT varm! Feil-gjemsel er den beste—"

"Ryggen din også," sa Prikke.

Flodi kjente etter. Hele ryggen var stiv. Rimet krøp oppover fra halen, over ryggen, mot skuldrene.

"Det... det er bare en LITEN frost," sa Flodi, men stemmen var mindre sikker. "Planen fungerer UTMERKET, det er bare—"

"Potene dine," sa Bomb.

Flodi så ned. Potene var blåfrosne.

"D-d-det fungerer! Det f-f-fungerer PERFEKT! Jeg er et g-g-geni—"

"Flodi," sa Prikke.

"D-d-det fungerer IKKE!" ropte Flodi plutselig. "Det fungerer ikke det fungerer ikke det fungerer IKKE! JEG FRYSER! JEG BLIR EN ISSKULPTUR! HJELP! HJEEELP!"

Rimet krøp oppover halsen. Snuten frøs. Flodi stivnet midt i et rop, den ene poten i lufta, munnen åpen, øynene store av panikk. En perfekt lilla isskulptur av en flodhest midt i et nervøst sammenbrudd.

Bomb og Prikke bar ham inn igjen. Prikke dyttet med snuten, Bomb åpnet dørene. De la den stivfrosne Flodi foran peisen.

Drypp. Drypp. Drypp.

"...fungerte nesten," hvisket Flodi da munnen tinet.

Foran peisen. Snuten tint. Flodi tenkte.

"Det er RYGGEN," sa han plutselig.

"Hva?" sa Bomb.

"Ryggen frøs FØRST! Og halen! Det som var BAK meg!" Flodi bompet rundt i sirkler. "Vet dere hva det betyr?"

"At du er kald på ryggen?" prøvde Prikke.

"NEI, eller ja, men det betyr at haren bare kan fryse meg der jeg ikke ser! Akkurat som gjemsel — den som er gjemt kan ikke bli funnet! Kulda gjemmer seg bak meg! Og så sniker den seg innpå ryggen min fordi jeg ikke kan se den!"

"Kulde er ikke en person som—" prøvde Platypus seg.

"Hvis jeg bare snur hodet bakover, så jeg kan se ryggen min, da kan ikke kulda gjemme seg der! Da har jeg funnet den, og da må den stå!"

"...du vil gå med hodet baklengs?" sa Prikke.

"GENIALT, ikke sant?"

"Det er det motsatte av genialt," hvisket Platypus.

Men Flodi snudde hodet bakover så han så rett langs sin egen rygg. Det så forferdelig ut. Snuten pekte bakover. Øynene stirret mot halen.

"NÅ kan ingen kulde snike seg innpå ryggen min!" sa han stolt. "Jeg SER den!"

"Men du ser ikke hvor du GÅR," påpekte Bomb.

"Dere guider meg! Jeg stoler på dere!"

Og så kombinerte Flodi ALT fra de tidligere forsøkene.

Nesten alt. Og bare litt av hvert.

Bare én lue denne gangen, ikke to. Ett skjerf, ikke tre lag. Ett par votter. Hodet baklengs. Og et kort feil-gjemsel ("Hvor er dere?" / "Bak hytta!" / "Der er dere IKKE!") — bare i ti sekunder for litt startvarme.

Men det VIRKELIGE gjennombruddet var noe han fant på soverommet til Benjamin. To varmeflasker. Store, myke, lodne varmeflasker med trekk på som man fyller med varmt vann.

"VARMEFLASKER!" ropte Flodi og klemte dem til seg. "Bærbar PEIS!"

Platypus og Bomb fylte flaskene med kokende vann fra vannkokeren. Prikke hjalp til med å feste en varmeflaske på magen og en på ryggen. Begge surret fast med Benjamins skjerf, stramt rundt den runde kroppen.

"Nå har jeg varme på BEGGE SIDER!" sa Flodi fornøyd og klappet på varmeflaskene. "Magen er beskyttet! Ryggen er beskyttet! Og hodet er snudd bakover slik at kulda ikke kan gjemme seg!"

"Du ser ut som en lilla pølse i pølsebrød," sa Prikke.

"Hva skjer med magen din hvis haren dukker opp FORAN deg?" spurte Bomb.

"Da snur jeg hodet TILBAKE! Og så TILBAKE igjen! Veldig fort!" Han snurret hodet fram og tilbake. "Se! Nå ser jeg begge veier!"

"Du ser ut som du har krampe," sa Platypus.

"Jeg ser ut som en MESTER," korrigerte Flodi. "Men vi har begrenset tid!"

"Hvorfor begrenset?" spurte Bomb.

Flodi klappet på varmeflaskene. "Vannet blir kaldt! Jeg tipper vi har... tjue minutter? Kanskje tretti? Men heldigvis ikke tre — det hadde vært altfor lenge! Tre er jo det høyeste tallet!"

"Endelig en plan med tidsfrist," sa Platypus. "Det er nesten... fornuftig."

"Ikke fornuftig!" protesterte Flodi. "FLODI-SMART! Det er noe helt annet!"

De gikk ut. Prikke svømte foran og lagde en sti gjennom snøen. Den brede hvalhaikroppen presset snøen til sidene, så Flodi kunne bompe i kjølvannet uten å synke.

"Personlig snøplog!" sa Flodi fornøyd. "Nå snakker vi!"

"Jeg er IKKE en snøplog," sa Prikke. "Jeg er en hvalhai som tilfeldigvis lager en sti."

Bomb rullet ved siden av og ropte "VENSTRE! NEI, HØYRE! NEI, DEN STEINEN!" Flodi bompet baklengs med hodet snudd.

"Vi har kort tid!" kommanderte Flodi. "Magen begynner allerede å bli kald! FINN HAREN!"

De fulgte ferske harespor inn mellom noen busker bak hytta.

"Ferske!" hvisket Flodi baklengs. "Den har akkurat vært her!"

De listet seg rundt en stor stein, og der — i en liten åpning mellom to einer-busker — satt en hare.

En helt vanlig, hvit fjellhare. Den satt på bakbena og gnagde på en kvist. Nesa beveget seg opp og ned. Ørene var lange og grå ytterst.

Flodi snudde hodet riktig vei. Han tok et skritt fram, rettet ryggen og trakk pusten dypt. Så pekte han på haren.

"DU!" begynte han høytidelig. "Du er herved AVSLØRT! Jeg, Flodi — Flodi-mester, Flodi-detektiv og Hutrefryse-Flodikraft-Mester — ANKLAGER deg for å ha drevet et internasjonalt egg-tyv-imperium i hundrevis av år!"

Haren la hodet litt på skakke.

"Du har STJÅLET egg fra uskyldige høner! Du har brukt din HVITE KAMUFLASJE-PELS for å snike deg rundt uoppdaget!"

Han kjente det: varmeflasken på magen begynte å bli lunken.

"Du har brukt SØTHET som supervåpen! Du har ansatt FUGLER som spioner, EKORN som tyver og MUS som underjordiske NINJAER!"

"Flodi," hvisket Platypus. "Varmeflaskene..."

"IKKE NÅ!" Flodi holdt blikket på haren. "Du har en B-BEVISKNUSER-MASKIN! Du kontrollerer V-VÆRET!"

Varmeflasken på ryggen var nå bare lunken. Ordene kom saktere.

"Du har... f-f-frosset... hjernen min... og s-s-sabotert... mine feller... og sprengt min snøborg..."

"Det var JEG som sprengte snøborgen," sa Bomb stille.

"H-h-haren fikk deg... til å... g-g-gjøre det!" Flodis kjeve begynte å stivne.

"Og... v-v-verst av alt..." Hver stavelse tok lenger tid. "...du har... latt... b-b-barn... tro at de... f-f-f-får... gaver..."

Flodi avsluttet anklagen med en dramatisk pote pekende mot haren — men poten var så stiv at den bare langsomt heiste seg opp og ble stående der, frosset fast i anklagepositur. Varmeflaskene var nesten kalde.

Haren så på ham i tre sekunder. Så snudde den seg rundt, viste den lille hvite rumpa, og hoppet rolig bortover snøen og inn mellom trærne.

"D-d-den... FLYKTET!" prøvde Flodi å rope, men stemmen var bare en stiv hvisking. "Den innrøm—"

DUMP.

Flodi falt bakover som en frosset statue. Den anklagende poten pekte fortsatt stivt opp i lufta. Varmeflaskene var iskalde. Øynene stirret opp i den grå himmelen.

Bomb og Prikke så ned på ham.

"Oi! Han frøs igjen!" sa Prikke. "Kom, vi får ham inn!"

"Hvorfor må vi gjøre dette HVER gang," mumlet Bomb.

"Jaja, han holder i det minste hodet kaldt," sukket Platypus.

Men denne gangen var det bratt nedover mot hytta. Og Flodi var frosset flat på ryggen. Og varmeflaskene under ham var glatte og runde som to små ski.

"Vent litt," sa Platypus og la hodet på skakke. "Han er jo en kjelke."

Det var sant. Flodi lå stiv på ryggen med varmeflaskene under seg som to meier. Prikke tok skjerfet som hang løst fra den frosne Flodi og begynte å svømme nedover bakken gjennom snøen.

SVISSSHHH!

Flodi gled nedover bakken — på ryggen, med den anklagende poten pekende stivt mot himmelen, Bomb sittende oppå magen hans og Platypus klemt mellom potene.

"WHEEE!" ropte Bomb.

"F-f-flukt... er... t-t-tilståelse..." mumlet Flodi stivt mens han suste nedover med skjerfet som dragtau og Prikke som svømmende hundetrekkshvalhai foran.

De gled rett inn gjennom den åpne hyttedøra og sklei over gulvet helt fram til peisen.

"Perfekt landing," sa Prikke og slapp skjerfet.

Påskeaften, etter lunsj.

Benjamin og resten av familien stormet ut i snøen med kurvene sine. Flodi bompet etter så fort han kunne.

"Vær forsiktig!" ropte han. "Eggene kan være FARLIGE! De er TYVEGODS!"

Men Benjamin hørte ikke. Han fant det første egget bak vedstabelen — et stort, rødt folieegg. "JA!" jublet han.

"STJÅLENT GODS!" ropte Flodi. "Platypus! Bruk elektro-resepsjonen din! Les tankene til egget!"

Platypus la seg ned ved siden av det røde folieegget og konsentrerte seg. Han presset nebbet mot folien og lyttet med hele kroppen.

"Vel..." sa Platypus etter en lang pause. "Dette egget... tenker ikke. Det bare... smaker."

"Smaker?"

"Det smaker sjokolade og godteri. Det er alt som er der inne. Bare sjokolade og helt vanlig godteri."

"HAREN HAR HJERNEVASKET EGGENE!" ropte Flodi. "Den har fjernet alle tankene deres og erstattet dem med SJOKOLADE! Det er det mest ondskapsfulle jeg noen gang har hørt!"

Benjamin fant flere egg. Under en gran. I en snøfonn. Bak en stein. Ved døra. For hvert egg beordret Flodi Platypus til å skanne det.

Platypus presset nebbet mot egg etter egg. "Sjokolade... sjokolade... sjokolade... dette er nougat... sjokolade igjen."

"ALLE hjernevasket!" konkluderte Flodi. "Ikke ETT eneste egg med egne tanker!"

"De er laget av sjokolade, Flodi," sa Platypus stille. "De HAR ikke tanker."

"NETTOPP! Det er jo det jeg SIER!"

Flodi bompet rundt og pekte på hvert egg Benjamin fant. "Bevismateriale! Tyvegods som haren har MISTET under flukt!"

Men Benjamin var for opptatt med å juble over påskeeggene.

Flodi satte seg ned i snøen og så på ham. Benjamin var så glad. Så fornøyd.

"Vet du hva," sa Prikke og stakk hodet opp av snøen ved siden av ham. "Kanskje det ikke spiller noen rolle om haren er slem?"

"Hva MENER du?"

"Benjamin er glad. Han spiser godteri. Hvis påskeharen er den verste skurken i verden, men barn blir glade — er det da så farlig?"

Flodi åpnet munnen. Lukket den. Åpnet den. Lukket den.

"Det er litt som tannlegen," sa han til slutt. "Tannlegen synes kanskje det er BRA at noen stjeler godteri. Mindre godteri betyr færre hull i tennene. Så påskeharen er... en ufrivillig tannhelse-helt?"

"Nei, det var ikke—"

"JO! Påskeharen er SLEM, men slemheten gjør GODT! Den mest FORVIRRENDE skurken i verden! En skurk alle TAKKER for å være skurk."

Platypus sukket. "Nesten."

Akkurat da dykket Prikke ned i snøen og kom tilbake med noe på ryggen. Et lite, gullfoliert egg.

"Denne lå under en stein," sa han. "Er det bevis?"

"BEVISMATERIALE!" ropte Flodi og plukket det opp. Han studerte det nøye.

Så åpnet han det og spiste sjokoladen.

"Hva gjør du?" spurte Bomb forbløffet. "Du sa jo det var bevismateriale!"

"Jeg sikrer bevisene," sa Flodi med munnen full av sjokolade. "Innvendig."

"Da får vi håpe bevisene var gode," sa Platypus.

Den kvelden satt Benjamin foran peisen med alle kosedyrene rundt seg. Utenfor var det stille og klart. Snøen glitret i måneskinnet.

"Fant du mange egg?" spurte Flodi og lente seg mot Benjamins arm.

"Tolv!" sa Benjamin stolt.

"Takket være MEG," sa Flodi. "Uten min etterforskning hadde påskeharen beholdt alle eggene. Det var anklagetalen min som skremte den til å droppe tyvegodset. For påskeharen er en MESTERFORBRYTER som bruker hvit kamuflasjepels for å—"

"Flodi," sa Benjamin og smilte litt. "Vet du hvorfor harer har hvit pels om vinteren?"

"For å STJELE uten å bli sett!"

"Nei." Benjamin klødde Flodi bak øret. "De prøver å ikke bli spist. Rever og ørner jakter på harer. Hvit hare i hvit snø er vanskelig å se. Den gjemmer seg for å OVERLEVE, ikke for å stjele."

Flodi ble stille. Han åpnet munnen. Lukket den. Åpnet den igjen.

"Men... men konspirasjonen... og spionkråkene... og bevisknuseren..."

"Snøfreseren?" Benjamin lo forsiktig. "Den brøyter veien, Flodi. Og kråker spiser alt de finner. Og elgspor er fra elg."

"Men HVORFOR har du aldri fortalt meg dette?" ropte Flodi.

"Vi PRØVDE å fortelle deg!" sa Prikke. "Mange ganger!"

"Veldig mange ganger," la Bomb til.

"VELDIG mange ganger," bekreftet Platypus.

Flodi så på dem alle med store øyne. Så sank han litt sammen foran peisen.

"Ååå," sa han sakte. "Er det SÅNN det er?"

Det var stille et øyeblikk. Peisen spraket.

"Men," sa Flodi, og øynene hans begynte å lyse igjen, "min teori var BEDRE."

"Bedre?" sa Benjamin.

"Ja! Min teori hadde spionkråker, ekorntyver, stridsvogner, spesialsko, kodet bæsj, hjernevaskede egg og et helt IMPERIUM! Din teori har bare... en redd kanin som gjemmer seg."

"Hare," korrigerte Prikke. "Ikke kanin."

"Min teori er mer SPENNENDE," sa Flodi. "Og siden den er mer spennende, er den jo også bedre. Og siden den er bedre, er den Flodi-bedre. Og siden den er Flodi-bedre, er den også Flodi-riktigere. Ikke riktig-riktig, men FLODI-riktig. Og det er den beste typen riktig."

Benjamin lo og ga Flodi en klem. "Det kan du ha rett i, Flodi. Flodi-rett."

"Jaja," sa Prikke. "Du har i det minste rett i at du tok feil."

Prikke lå i en bøtte med snø som Benjamin hadde hentet inn til ham. "I morgen kan vi svømme i snøen igjen," sa han drømmende.

"I morgen kan vi svømme ALDRI," sa Flodi og krøp tettere mot peisen. "Påskeharen er avslørt. Eller... gjemt. Eller bare redd. Uansett, nå er det peis-tid."

Bomb gjespet. "Det ble ingen ordentlige eksplosjoner."

"Det ble TO!" sa Prikke. "Du sprengte snøborgen OG snøballen."

"Begge var livsfarlige og ukontrollerte!" sa Flodi bestemt.

"Begge var PERFEKT kontrollerte!" protesterte Bomb. "Det er ikke MIN feil at Flodi alltid er i veien!"

Benjamin løftet alle kosedyrene opp og bar dem til senga. Han la Flodi nærmest puten, Bomb i armkroken, Platypus ved siden av Bomb, og Prikke ved fotenden der det var kjøligst.

"God natt," sa Benjamin og trakk dyna over dem alle.

"God natt," mumlet Flodi søvnig. "Og god natt til haren, uansett om den er en mesterskurk eller bare redd. Min teori var uansett bedre."

Utenfor vinduet hoppet en liten hvit hare forbi i måneskinnet. Den stoppet et øyeblikk, beveget den lille nesa opp og ned — og blunket.

Sakte.

Med det ene øyet.

Så hoppet den videre inn i natten.

For Flodi visste det han trodde, og trodde det han visste. Og i hans verden var påskeharen verdens mest utspekulerte skurk, feil-gjemsel var den beste oppvarmingen, og frossen hjerne var den farligste fienden av alle.

SLUTT