"EN, TO, TRE! DEN SOM HAR GJEMT SEG NÅ SKAL STÅ!" ropte Flodi så høyt at vinduene nesten ristet.

Flodi, den lille lilla flodhesten med rosa mage, ventet midt på gulvet på Benjamins rom.

Benjamin hadde pysjamas på.

Han skulle egentlig snart legge seg.

Men først hadde han sagt ordet gjemsel.

Benjamin hadde gjemt seg.

Flodi hadde telt.

Nå skulle Benjamin stå.

Men ingenting skjedde.

"BENJAMIN!" ropte Flodi. "JEG HAR TELT FERDIG! DU SKAL STÅ!"

Fra et sted under dyna kom det en lav fnising.

"Flodi," sa Benjamin. "Det er ikke sånn man leker gjemsel. Du skal lete etter meg."

Flodi stanset midt i en bomp.

"Men jeg har jo telt ferdig," sa han. "Og når man har telt ferdig, skal den som har gjemt seg stå."

Han bompet bort til senga, klatret opp på puta og løftet dyna.

Der lå Benjamin og smilte.

"Det heter 'en, to, tre, den som ikke har gjemt seg nå skal stå'," sa Benjamin.

Flodi så på ham som om han hadde sagt at sokker vokste på trær.

"Benjamin," sa Flodi langsomt. "Hvis den som ikke har gjemt seg skal stå, betyr det at JEG må stå."

"Ja?"

"For alltid."

"Nei da."

"Og du må gjemme deg for alltid," fortsatte Flodi. "Da blir gjemsel bare evig telling og ingen finn-ing. Det er jo trist."

Benjamin begynte å le.

"Skal vi prøve det på din måte?" spurte han.

"ENDELIG!" sa Flodi. "Da er det Gjemselkamp."

"Gjemselkamp?" spurte Benjamin.

"Det er det det heter når det har riktige regler," sa Flodi.

Benjamin gjemte seg under dyna igjen.

Flodi dekket øynene med de små armene sine.

"EN! TO! TRE! DEN SOM HAR GJEMT SEG NÅ SKAL STÅ!"

Han åpnet øynene.

Benjamin stod ikke.

"BENJAMIN!" ropte Flodi. "DU GJØR DET FEIL IGJEN!"

Ingen svarte.

Flodi rev dyna til side. Benjamin lå der fortsatt.

"Du skulle stå."

"Men da finner du meg med en gang," sa Benjamin.

Flodi sukket tungt.

"Greit. Hvor er du da?"

"Under senga," sa Benjamin.

Flodi bompet ned fra puta og kikket under senga. Han løftet på lekekasser, snudde et kosepledd og tittet inn i en liten bag. Ingen Benjamin.

"Du er ikke der!"

Han bompet tilbake opp på puta og løftet dyna.

"Hvor er du egentlig?"

"Bak gardinen."

Flodi bompet bort til gardinen og dyttet den til side. Ingen Benjamin der heller.

"Du er ikke der heller!"

Han bompet tilbake til senga og løftet dyna for tredje gang.

"Du lurer meg! Hvor er du?"

"I lekekassa," sa Benjamin.

Flodi gravde seg gjennom lekekassa. Han fant lego, biler og klosser. Ingen Benjamin.

Han bompet tilbake og rev dyna av i full forargelse.

"Du er ikke i lekekassa heller! Du sier at du er på forskjellige steder, men jeg finner deg ikke noe sted!"

Plutselig stoppet Flodi.

Han så på Benjamin.

"Vent litt..."

Han snudde hodet opp ned for å tenke bedre.

"Du er jo her under dyna der jeg har snakket med deg hele tiden!"

Han så fornærmet ut.

"Benjamin, det er juks å si at du er et annet sted enn der du er!"

Benjamin lo så han ristet i senga.

"Det tok deg bare tre forsøk å finne ut av det!"

"Men det er ikke rettferdig!" protesterte Flodi. "Du kan ikke si at du er under senga når du er under dyna!"

"Men det er jo det som er morsomt med gjemsel," sa Benjamin. "Man skal ikke si hvor man er. Den som leter må finne det ut selv."

Flodi så dypt forvirret ut.

"Men hvis du ikke står opp etter at jeg har telt, og ikke sier hvor du er, hvordan skal jeg klare å finne deg?"

"Du må lete," sa Benjamin.

"Lete er vanskelig," sukket Flodi.

"Det er derfor det er en lek."

Benjamin smilte.

"Greit," sa han. "Da prøver vi mine regler. Jeg gjemmer meg, og du leter."

"Men hvordan skal jeg vite hvor du er?"

"Du skal ikke vite det."

Flodi stirret på ham.

"Dette er en veldig dårlig lek."

Akkurat da kom Pølse slingrende inn på rommet.

And fulgte etter med raske steg.

Bomb rullet bak dem og dunket i dørkarmen.

Tiger smatt inn lydløst sist.

"Hva gjør dere?" spurte Pølse.

"Benjamin prøver å lære meg feil gjemsel," sa Flodi.

"Det er vanlig gjemsel," sa Benjamin.

"Vanlig feil gjemsel," sa Flodi.

And så seg rundt.

"Hvor er Shelly?"

Alle ble stille.

Det var aldri et enkelt spørsmål.

"Hun gjemte seg bak sofaen i går," sa Pølse.

"Vi fant henne i dag tidlig," sa Bomb.

"Nei," sa en liten stemme.

Alle snudde seg.

Shelly satt på nattbordet ved siden av Benjamins lampe.

"Jeg satt her hele tiden."

Bomb skvatt så lunten blafret.

"Hvordan kom du dit?"

"Jeg gjemte meg," sa Shelly.

Benjamin løftet henne forsiktig ned.

"Shelly er verdensmester i gjemsel," sa han.

"Verdensmester?" spurte Flodi.

Shelly trakk hodet litt inn i skallet.

"En gang gjemte hun seg på hytta fra høst til vår," sa Benjamin.

"Ingen fant henne før de åpnet hytta og skulle vaske," sa Pølse.

"Det var kaldt i støvsugerskapet," sa Shelly.

"Men ganske stille."

Flodi så på Shelly med store øyne.

"Da kan du ikke være med."

"Kan jeg ikke?"

"Ikke som vanlig gjemmer," sa Flodi. "Verdensmester er nesten juks."

"Jeg jukser ikke," sa Shelly.

"Nei," sa Flodi. "Det er derfor jeg sa nesten."

"Da må du være dommer."

"Dommer?"

"Ja," sa Flodi. "Hvis Benjamin og jeg ikke er enige om reglene, må verdensmesteren bestemme."

Shelly tenkte lenge.

Det gjorde Shelly ofte.

"Gjemsel handler om å gjemme seg," sa hun.

Flodi nikket.

"Riktig."

"Og om å finne."

Flodi sluttet å nikke.

"Det høres ut som to leker."

"Det er derfor det er vanskelig," sa Shelly.

Benjamin satte seg på gulvet.

"Vi kan gjøre det lettere," sa han. "Hvis Flodi ikke finner meg, kan han spørre: varm eller kald."

Flodi stivnet.

"Kald?"

"Det betyr at du er langt unna."

"Men jeg er alltid kald," sa Flodi.

"Ikke sånn kald," sa Benjamin.

"Det finnes bare én kald," sa Flodi. "Og den er forferdelig."

"Varm betyr nærme," sa Benjamin. "Kald betyr langt unna."

Flodi snudde hodet opp ned.

"Så hvis jeg leter etter noen, blir jeg varmere når jeg nærmer meg?"

"Ja," sa Benjamin.

Flodi åpnet øynene stort.

"Da er gjemsel farlig."

"Nei."

"Jo. Hvis man leter feil, blir man kaldere og kaldere og kaldere."

"Det er bare et uttrykk."

"Uttrykk er ofte farlige," sa Flodi.

And la hodet på skakke.

"Skal vi prøve?"

"Første kamp," sa Benjamin. "Jeg gjemmer meg. Du leter."

Flodi snudde seg langsomt mot veggen.

"En," sa han.

Han lente hodet litt sidelengs.

"Benjamin går mot døra," mumlet han. "Benjamin har sokker på."

"Flodi."

"To," sa Flodi. "Benjamin åpner noe."

"Flodi!"

Flodi stivnet.

"Hva?" spurte Flodi.

"Du må dekke øynene."

"Men da kan jeg jo ikke se hvor du gjemmer deg," sa Flodi.

"Det er hele poenget."

"Det er et veldig dårlig poeng," sa Flodi. "Hvis jeg ikke ser hvor du gjemmer deg, må jeg jo lete."

"Ja."

"Lete er vanskelig," sa Flodi alvorlig. "Å se er enkelt. Hvorfor skal vi gjøre det vanskelig når det kan være enkelt?"

"Fordi da blir det en lek," sa Benjamin.

"Da er det en dårlig lek."

Shelly trakk hodet litt inn.

"Det er sånn alle leker den," sa hun.

"Alle tar feil," sa Flodi.

Pølse slingret bort og la halen forsiktig over øynene til Flodi.

"Sånn," sa Pølse.

"Jeg ser fortsatt litt mellom flekkene dine," sa Flodi.

"Flekker er ikke hull, Flodi."

"Da ser jeg fortsatt litt."

Pølse trakk halen tettere.

"Greit," sukket Flodi. "Men dette er ikke rettferdig. Jeg har vært den eneste som har spilt riktig hele kampen."

"Du har spilt riktig på din måte," sa And.

"Det er den riktige måten."

Benjamin listet seg bort.

Flodi lukket øynene.

Helt.

Nesten.

"EN! TO! TRE! Den som har gjemt seg skulle egentlig stå, men Benjamin vil ikke, så jeg må finne ham selv!"

"Kortere telling," sa And.

"Det var den korte," sa Flodi.

Han bompet rundt på rommet.

"Varm eller kald?"

"Kald!" ropte Benjamin fra et sted langt borte.

Flodi hutret.

"Uff. Det hørtes riktig ut."

Han bompet mot lekekassa.

"Varm eller kald?"

"Kaldere!"

Flodi rygget fort.

"Feil vei! Jeg går mot vinteren!"

Han bompet mot døra.

"Varmere!" ropte Benjamin.

"Jeg redder meg!" sa Flodi og bompet videre.

"Varmere... varmere... kjempevarm!"

Flodi så seg rundt. Døra til skittentøyskapet stod på gløtt.

Han åpnet den forsiktig.

Der satt Benjamin mellom sokker og gensere.

"JEG FANT DEG!" ropte Flodi.

"Bra jobbet," sa Benjamin.

"Det var veldig farlig," sa Flodi. "Jeg ble nesten kald."

"Første kamp," sa Flodi. "Flodi fant Benjamin."

"Nå er det vår tur!" ropte Bomb.

Lunten hans gnistret av glede.

"Andre kamp," sa Flodi. "Dommeren sitter. Alle andre gjemmer seg. Den Benjamin finner sist, har vunnet."

"Og må stå," la Flodi til.

Shelly klatret opp på nattbordet.

"Dommerplass," sa Flodi.

"Det var her jeg satt," sa Shelly.

Benjamin sukket smilende.

"Vi prøver dine regler. Igjen."

Han dekket øynene.

"En, to, tre, den som har gjemt seg nå skal stå."

Vennene spredte seg.

Bomb rullet under skrivebordet.

Tiger smatt mot døra.

And tok et lite hopp og fløy oppover.

Pølse slingret seg inn under senga og pakket seg sammen som et nøste.

Flodi bompet rett opp på senga og krøp under dyna.

Shelly satt på dommerplassen.

Benjamin åpnet øynene.

"Klar," sa han.

Han gikk rett til senga og løftet dyna.

"Hei Flodi."

"Hvordan visste du?" sa Flodi.

"Jeg så deg gå dit."

"Det er juks!" protesterte Flodi.

"Du gjemte deg foran øynene mine."

"Det er der man gjemmer seg," sa Flodi alvorlig. "Du gjorde det i sted."

"Og du fant meg ikke før etter tre forsøk," sa Benjamin.

Flodi tenkte litt.

"Det er forskjell."

"Hva da?"

"Jeg vet ikke."

Flodi krøp ut av senga og bompet over til dommerplassen.

"Den som har blitt funnet skal stå," mumlet han.

"Du står jo," sa Shelly.

"Akkurat. Det er fordi reglene mine er riktige."

Han satte seg ved siden av henne.

"Er jeg dommer nå også?"

"Du er bare funnet," sa Shelly.

"Det er nesten det samme."

Benjamin smilte og snudde seg mot rommet for å lete videre.

Bomb stakk litt fram fra under skrivebordet.

Han prøvde å trekke seg tilbake.

Lunten hans hektet seg fast i et bordben.

"Oi," sa Bomb.

Benjamin gikk mot skrivebordet.

"Ikke se hit, ikke se hit," mumlet Bomb og lukket øynene hardt.

"Du snakker høyt," sa Pølse fra under senga.

Bomb tenkte på det.

Det ble for mye.

POFF!

Bomb sprengte en liten øvelses-eksplosjon under skrivebordet. Røyken veltet ut og en blyant trillet ned på gulvet.

"Der er du," sa Benjamin.

"Nå har du funnet meg!" sa Bomb fornøyd. "Jeg ville bli funnet uansett. Eksplosjons-bombs blir alltid funnet."

"Noen ganger fortere enn andre," sa And ovenfra.

Benjamin så opp.

And satt på selve lampa, helt stille, med hodet bøyd ned mellom skuldrene som om hun var en del av lampeskjermen.

"Hvis du ikke skrur på lyset, ser du meg ikke," sa hun.

"Du sitter på lampa," sa Benjamin.

"Bare hvis du skrur den på."

Benjamin gikk bort og slo på bryteren.

Lyset blunket.

And kastet en gigantisk skygge på veggen — en ande-formet skygge med vinger spredt ut og hodet rett opp.

Hele rommet ble brunt og skygge-aktig.

"AAAH!" ropte Bomb. "EN KJEMPEAND HAR INVADERT ROMMET!"

"Det er bare meg," sa And forsiktig.

"Skyggen din er kjempestor," sa Pølse.

"Det er fordi lampa er liten."

"Jeg fant deg, And."

"Jeg vet," sa And tørt. "Skyggen min angav meg."

Hun fløy ned.

Tiger var fortsatt usett.

Benjamin gikk forsiktig fremover.

Han kunne ikke høre Tiger.

Han kunne ikke se Tiger.

Tiger var lydløs som vanlig.

Benjamin stoppet og lyttet.

Stille.

Helt stille.

Han tok ett skritt til.

Tiger trakk pusten — så lite at det ikke en gang lagde lyd.

Men foten hans tok tak i en plastbil med batteridrevne hjul.

RRRRRRR-RRRRRR-RRRRR!

Bilen gikk på tvers av gulvet i full fart, snurret rundt to ganger og krasjet inn i veggen.

Tiger sto fortsatt helt stille.

"Hei, Tiger," sa Benjamin.

"Det var ikke meg," sa Tiger.

"Bilen kjørte selv," la han til.

"Den har stått slått av i to år," sa Benjamin.

"Den er en mystisk bil," sa Tiger.

"Du er funnet," sa Benjamin.

Tiger nikket alvorlig.

"Jeg ble funnet av en bil. Det er fornedrende."

Pølse hadde nesten ikke rørt seg under senga.

Men Pølse var lang.

Veldig lang.

Halen hans stakk ut under senga.

Benjamin gikk bort og dro forsiktig i halen.

"Pølse-funn," sa han.

"Pølser er ikke laget for å være korte," sa Pølse fornøyd og trakk seg fram.

Flodi stod ved nattbordet.

Bomb, And, Tiger og Pølse stod der også.

Benjamin snudde seg mot nattbordet.

"Dommer?"

Dommerplassen var tom.

Lampa lyste på den tomme plassen der Shelly nettopp hadde sittet.

Benjamin gikk bort til nattbordet.

Hun var ikke der.

Han så på lampa.

Hun var ikke der.

Han så på sengeteppet, putetrekket, lekekassa, gardinene, bokhylla.

Hun var ingen steder.

"Shelly?" sa Benjamin.

Ingenting.

"Varm eller kald?"

Ingenting.

Bomb begynte å tikke nervøst.

Tiger satte ørene rett opp.

Pølse knyttet seg sammen som en knute.

And fløy en runde i rommet uten å finne henne.

"Hun er ikke under meg," sa Pølse.

"Hun er borte," sa Bomb.

"Hun er ikke borte," sa Benjamin. "Hun gjemmer seg bare veldig godt."

Flodi snudde hodet opp ned.

"Hvis ingen finner dommeren, betyr det at dommeren har vunnet."

"Det er ikke helt ..." begynte Benjamin.

"Og hvis hun har vunnet, må hun stå."

Ingenting skjedde.

"Shelly," ropte Flodi. "DU HAR VUNNET! DA MÅ DU STÅ!"

Rommet var stille.

Så kom det en liten stemme fra et sted ingen hadde sett.

"Må jeg?"

Alle stivnet.

Stemmen kom ikke fra under senga.

Ikke fra skapet.

Ikke fra bokhylla.

Den kom fra inne i skuffen i nattbordet.

Shelly krøp langsomt ut.

"Der var det ganske fint," sa hun.

Flodi så på Shelly med dyp respekt.

"Du er ikke bare verdensmester," sa han.

"Hva er jeg da?"

"Du er gjemsel-kraft."

Shelly blunket.

Rundt henne ble lufta et øyeblikk litt rar. Som om rommet glemte hvor hun var.

Så var alt vanlig igjen.

"Hva var det?" hvisket And.

Shelly så ned på skallet sitt.

"Jeg vet ikke," sa hun. "Jeg gjemte meg bare."

Flodi nikket sakte.

"Andre kamp," sa han. "Dommeren vant. Ingen fant dommeren."

"Tredje kamp," sa Flodi. "Benjamin gjemmer seg. Jeg leter."

"Min tur?"

"Ja," sa Flodi. "Men denne gangen må jeg telle helt riktig."

"Men da må du ikke se, Flodi. Ellers finner du meg for fort."

"Å, det er sant. Men jeg har en idé."

Flodi bompet rett inn i armene på Benjamin, klatret videre opp til nakken og holdt seg fast i ørene hans.

"Her kan jeg telle, da ser jeg ikke noe."

"Jeg tror du kan se derfra, Flodi," sa Pølse.

"Hm. Jeg har en enda bedre idé."

Flodi så på åpningen til pysjgenseren. Med et lite bomp smatt han ned under genseren og inn mot ryggen.

"Jeg teller inni her."

"Inni genseren min?"

"Ja," sa Flodi. "Da ser jeg ingenting. Da kan du gjemme deg akkurat der du vil."

"Men da blir du jo med meg."

"Det er veldig blinde regler," sa Flodi. "De beste reglene er ofte mørke."

Benjamin åpnet munnen.

Så gjespet han.

"Greit," sa han. "Men bare fordi det er sent."

"EN!" ropte Flodi inne fra genseren.

"Ikke så høyt," hvisket Benjamin.

"TO!"

Benjamin listet seg bort til senga og la seg under dyna igjen.

"TRE! Den som har gjemt seg nå skal stå!"

"Ingen står," hvisket Benjamin.

"Da må jeg finne."

Flodi bompet rundt under genseren.

Tiger så på Pølse.

Pølse så på And.

And så på Bomb.

Bomb så på Flodi.

Så hoppet alle opp i senga.

"Kan jeg komme ut nå?" spurte Flodi fra genseren.

"Ja," hvisket Benjamin.

Flodi stakk hodet opp av halsåpningen.

Under dyna lå Benjamin på magen.

"Hvordan?" sa Benjamin.

Flodi rynket på snuten.

"Hvordan hva?"

"Hvordan fant du meg?"

Flodi tenkte lenge.

"Du gjemmer deg jo nesten alltid under dyna, Benjamin."

Benjamin løftet dyna og så på Flodi.

"Så du fant meg fordi jeg var under dyna, og ikke fordi du var inne i pysjgenseren min?" sa han og smilte.

"Ja. Vi Flodier er Flodi-mestere til å finne dem som gjemmer seg under dyna."

"Flodi vant," sa Shelly. "Benjamin er funnet. Flodi så ingenting. Riktig telling. Riktig funn."

"Skal vi prøve igjen?" sa Benjamin.

"Nei," sa Flodi.

"Hvorfor ikke?"

"Fordi jeg fant deg," sa Flodi. "Da leder jeg."

Benjamin smilte.

Han tok Flodi opp i fanget.

Flodi snufset fornøyd.

Tiger så på de andre og nikket sakte.

Pølse, And og Bomb nikket tilbake.

Ingen sa noe.

Det var nesten leggetid.

Men Flodi var fortsatt ikke ferdig.

Han samlet Pølse, And, Bomb, Tiger og Shelly på gulvet.

"Stillingen er alvorlig," sa han.

"Tre er det største tallet," sa Pølse.

"Nettopp," sa Flodi. "Og Benjamin har null."

"Jeg har én," sa Shelly.

"Dommerseier," sa Flodi. "Nesten seier."

"Flodi-seier er helt seier."

"Bonus-viktig ting," la Bomb til, "noen blir funnet av sin egen plastbil."

"Det var fornedrende," sa Tiger stille.

Benjamin gjespet.

"Nå er det nok," sa han. "Jeg må legge meg."

Flodi stivnet.

"Det kan ikke være nok."

"Hvorfor ikke?"

"Du fant meg."

"Flodi."

"Benjamin," sa Flodi alvorlig. "En kamp trenger mer enn Flodi-seier før legging."

"Hva slags regler?"

"Benjamin-regler," sa Flodi. "Så Benjamin kan vinne. Men på pute."

Benjamin løftet ham opp i senga.

Pølse slingret etter og la seg som en lang strek langs puta.

Bomb rullet inn mellom dyna og veggen.

And brettet vingene sammen ved fotenden.

Tiger hoppet opp uten en lyd.

Shelly satt allerede innerst på puta.

Ingen hadde sett henne komme dit.

"Hvor skal alle gjemme seg?" spurte Benjamin.

Flodi så på puta.

"Puta."

"Alle sammen?"

"Puter er det beste stedet," sa Flodi. "Hvis man ligger på en pute, slipper man å stå."

Benjamin smilte.

"Og hvis man ikke står?"

"Da blir man ikke funnet."

"Og hvis man ikke blir funnet?"

"Da kan man sove i fred uten at mamma finner en og vekker en til skolen i morgen."

Benjamin lo lavt.

"Jeg tror mamma finner meg likevel."

"Ikke hvis vi er veldig flinke."

Pølse lukket øynene.

"Jeg er allerede nesten borte."

Benjamin la armen rundt Flodi.

Flodi lente seg inntil.

Utenfor vinduet var himmelen lys lenge etter at Flodi syntes den burde blitt mørk.

Han myste mot sola.

"Den som har gjemt seg," mumlet han.

Han ventet litt.

"Skal ikke stå."

Shelly satt helt stille ved siden av ham.

I et lite øyeblikk var hun nesten umulig å se.

Så pustet hun ut.

Og var der igjen.

"Ikke nå," hvisket Benjamin. "Da vant alle."

"Delt seier," hvisket Flodi. "Det betyr Flodi også. Så da ble det to-en til Flodi."

"God natt, Flodi."

Og denne gangen lette ingen.

SLUTT