"Ha det, Flodi!" sa Benjamin og ga sin lilla flodhest en klem før han løp av gårde til skolen. "Ikke gjør noe for dumt mens jeg er borte!"

Flodi lå under tre tepper og frøs som vanlig, selv om termometeret viste tyve grader.

"Minus tjue grader!" mumlet han og stakk den store snuten ut.

Han bompet ut av senga, de lange tynne beina svinget i lufta før han landa mykt på rompa. Så bompet han bort til vinduet og så Benjamin forsvinne rundt hjørnet.

Men akkurat da fikk han øye på noe som fikk ham til å stoppe opp. På skoleveska til Benjamin var det et klistremerke med tallet "100".

"Ett-null-null!" utbrøt han skremt. "Benjamin går på skolen med et tall! Hva om alle de andre barna også har tall?"

Han snudde hodet opp ned for å tenke bedre, og plutselig fikk han en forferdelig tanke.

"Hva om alle tallene på skolen begynner å krangle om hvem som er størst? De kan starte en tall-krig! Benjamin kan bli fanget midt i det hele!"

Akkurat da hørte han tramping i gangen. Døra fløy opp, og inn kom hele gjengen.

"God morgen, Flodi!" sa Pølse og gjespit. "Du ser ekstra bekymret ut i dag."

"Pølse! Alle sammen! Vi har et nødoppdrag!" Flodi bompet rundt dramatisk. "Benjamin er i fare!"

"Fare?" spurte Shelly bekymret.

"Tall-krig på skolen!" forklarte Flodi alvorlig. "Benjamin har tallet hundre på vesken, men hva om de andre barna har større tall? De kan angripe hundre! Vi må finne det største tallet av alle og få Benjamin til å bytte!"

"Men hvor finner vi det største tallet?" spurte Tiger.

Flodi så på Benjamins matematikkbok som lå åpen på bordet. Tallene glimret merkelig.

"I Tallverden, selvfølgelig! Der bor alle tall! Vi må reise dit og finne ut hvem som virkelig er størst!"

"Hvordan kommer vi dit?" spurte Bomb.

"Vi spør tallene om å få komme på besøk!" sa Flodi og bompet bort til boka. "Hei, tall! Vi trenger hjelp! Kan vi komme til Tallverden?"

Plutselig hoppet 1 ut av boka som en spretten ball!

"Et nødoppdrag?" sa Ett begeistret og svaivet som en flaggstang. "Hvor spennende! Selvfølgelig kan dere komme! Spring inn!"

De hoppet inn i den glimrende boka og landa med et plopp på en stor plass der bakken var laget av rutepapir og husene var bygd av tallklosser. Men Flodi hadde ikke tid til å se seg rundt - han var på oppdrag!

"Ett!" sa han bestemt. "Vi leter etter det største tallet av alle! Hvem er størst her?"

"Størst?" Ett svaivet stolt. "Det er selvfølgelig meg! Jeg er så høy at jeg kan se over alle andre!"

"Hvor høy er du?" spurte Flodi.

"Så høy som... som en stor pinne!" sa Ett stolt. "Ingen andre tall er så tynne og høye som meg!"

Flodi så skeptisk på ham. Ett var høy, men ikke så veldig høy...

"Kanskje vi burde snakke med flere kandidater," sa han diplomatisk.

"MEG! SNAKK MED MEG!" ropte en stemme.

8 kom rullende bort som en snømann.

"JEG ER STØRST! Se på meg! Jeg er så rund at jeg tar opp mest plass av alle!"

"Men hvor høy er du?" spurte Flodi.

"Høy? Hvem trenger høyde når man er så bred at man ikke får plass gjennom dører?" skrøt 8.

"Hmm," sa Flodi. "Benjamin trenger beskyttelse, ikke noen som ikke får plass gjennom dører..."

"VENT!" ropte en annen stemme.

9 kom kravlende bort som en snegle.

"J e g . . . e r . . . s t ø r s t . . . f o r d i . . . j e g . . . e r . . . s i s t e . . . t a l l . . . f ø r . . . t i . . ."

"Men det tar jo evig for deg å komme fram!" påpekte Pølse.

"D e t . . . e r . . . p o e n g e t . . . j e g . . . e r . . . s å . . . s t o r . . . a t . . . j e g . . . m å . . . g å . . . s a k t e . . ."

Flodi ristet på hodet. Benjamin trengte rask hjelp, ikke langsom hjelp.

Plutselig kom 100 rullende bort - det var Ett med to null-hull ved siden av seg.

"Jeg er størst!" ropte 100. "Se! Jeg har to nuller! Det betyr at jeg er hundre ganger større enn Ett!"

"Men null er jo ingenting," påpekte Shelly.

"Akkurat!" sa 100 stolt. "Jeg har to ganger ingenting! Det er dobbelt så mye ingenting! Null pluss null er... eh... vel, det er VELDIG mye ingenting!"

Flodi snudde hodet opp ned for å tenke. "To ganger ingenting er fortsatt ingenting..."

"NEI NEI NEI!" ropte 1000 som kom stampende bort med tre null-hull. "JEG er størst! Jeg har tre ganger ingenting! Det er enda mer ingenting!"

"Men desto mer ingenting dere har, desto mindre blir dere jo!" sa Tiger logisk.

"Det... det kan ikke stemme..." sa 1000 forvirret og falt over sine egne null-hull.

Plutselig kom Pi rullende bort og snakket ustoppelig:

"Jeg er størst fordi jeg aldri slutter tre komma en fire en fem ni to seks fem tre fem åtte ni syv ni tre to tre åtte fire seks to seks fire tre tre åtte tre to syv..."

"Pi!" avbrøt Flodi. "Hvor høy er du?"

"Høy? Jeg er ikke høy jeg er lang jeg fortsetter for alltid tre komma en fire en fem ni to seks fem tre fem åtte ni..."

"Men hvor lang er du?" spurte Bomb.

"Så lang at jeg aldri blir ferdig tre komma en fire en fem ni to seks fem tre fem åtte..."

"Det hjelper ikke Benjamin hvis du aldri blir ferdig med å beskytte ham," sa Flodi praktisk.

Akkurat da gleit Uendelig bort som en stjernetåke i trenchcoat.

"Jeg er størst," sa Uendelig mystisk. "Jeg er så stor at jeg inneholder alt og ingenting samtidig."

"Jada, men kan du se over et gjerde engang?" spurte Flodi.

"Høy og lav. Stor og liten. Jeg er paradokset som inneholder seg selv."

Flodi fikk hodepine. "Benjamin trenger noen som faktisk kan beskytte ham, ikke noen som snakker i gåter!"

5 kom rullende bort i sin rullestol med et stort smil.

"Jeg er den dere leter etter!" sa hun selvsikkert. "Jeg er egentlig femti! Jeg har bare gjemt null-en min!"

"Hvor?" spurte Flodi skeptisk.

"I garasjen hjemme! Jeg er egentlig MYE større enn alle de andre! Femti er jo et stort tall!"

"Men hvis du ikke har null-en din her, hvordan kan du beskytte Benjamin?" spurte Shelly praktisk.

"Ehh..." 5 så forvirret ut. "Jeg kan... hente den?"

"Når da?"

"Ehh... kanskje i morgen?"

"Benjamin trenger beskyttelse i dag!" sa Flodi bestemt.

"Åh. Ehh. Kanskje null-en min er... på ferie? I... Spania? Hun sender postkort!"

Flodi ristet på hodet. Fem var tydeligvis ikke pålitelig.

Plutselig hørte de et forferdelig brøl:

"JEG ER STØRST! JEG HAR FIRE SIFRE! FIRE!"

9999 kom stampende bort - fire gale snegler limt sammen på kryss og tvers.

"Se på meg!" ropte 9999 med fire stemmer samtidig. "Jeg har ni tusen ni hundre og nitti-ni av alt! Jeg er så stor at jeg må ha fire sifre for å få plass til meg selv!"

"Men er du høy, eller bare... lang?" spurte Flodi.

"Høy? Hvem trenger høyde når man kan være BRED og LANG og TJUKK og SKJEV samtidig?"

9999 var så kaotisk at han falt over seg selv hele tiden.

"Benjamin trenger en stabil beskytter," sa Flodi diplomatisk.

"Stabil? Stabilitet er for svake tall! Jeg er så stor at jeg ikke trenger å være stabil!"

Akkurat da falt 9999 over seg selv igjen og ble liggende i en haug av forvirrede snegle-tall.

"Neste!" sa Flodi.

Men det var ingen neste. Flodi sank ned på bakken og la hodet i hendene. Snuten hans hang helt ned til bakken.

"Ingen av tallenes argumenter gir mening!" sa han til vennene sine. "Ett er tynn som en pinne. Åtte får ikke plass gjennom døra. Ni bruker hundre år på å komme fram. Pi holder aldri kjeft. Uendelig snakker i gåter. Fem lyver. Og 9999 faller over sine egne bein!"

Han snudde hodet opp ned og tenkte desperat.

"Benjamin trenger det største tallet, men hvilket tall er egentlig størst?"

"Kanskje vi har oversett noen?" foreslo Tiger.

Flodi så seg rundt i Tallverden. Alle tallene han hadde snakket med stod og kranglet seg imellom om hvem som var størst.

"Men vent..." sa han sakte. "Jeg føler meg som om noen... passer på oss."

Flodi så seg rundt. Over dem strakte det seg noe enormt - grener og blader som dekket hele himmelen i Tallverden.

"Hva er det der?" spurte Pølse og pekte oppover.

"Jeg trodde det var himmelen," sa Shelly forvirret.

Flodi kikket nærmere. Det var ikke himmel - det var grener! Gigantiske grener som strakte seg over hele Tallverden som et enormt tak.

"Det er et tre!" hvisket han først. Så ropte han: "ET KJEMPE-TRE! Det er så stort at det dekker hele Tallverden!"

Han fulgte grenene nedover med blikket, ned og ned og ned, til han så en gigantisk stamme som var så bred at han hadde trodd det var en fjellside.

"Og der er stammen! Den er så stor at vi trodde det var et fjell!"

Plutselig hørte de en dyp, vennlig stemme ovenfra:

"Hei små venner."

Alle så opp. Høyt oppe i grenene, så høyt at de knapt kunne se ham, satt en vennlig figur med greiner som armer.

"Hvem er du?" ropte Flodi oppover.

"Jeg er Tre," sa den vennlige stemmen som ekkoet ned til dem. "Jeg passer på alle tallene i Tallverden."

Flodi stirret opp på den gigantiske figuren.

"Du... du er et tall?" spurte han forbløffet.

"Jeg er tallet tre," sa Tre mildt. "Men jeg er så stor at de fleste ikke skjønner at jeg er et tall. De tror jeg bare er en del av landskapet."

"Så HØYT!" utbrøt Flodi. "Du er høyere enn alle andre tall til sammen!"

"Jeg vokser mot himmelen," sa Tre. "Jeg har vokst så lenge at jeg har blitt høyere enn alt annet."

Alle de andre tallene sluttet å krangle og så opp på Tre med respekt.

"Han passer på oss alle," sa Ett ærbødig. "Når vi krangler, sørger Tre for at vi ikke gjør vondt på hverandre."

"Han gir oss skygge når det er varmt," sa Åtte.

"O g . . . h a n . . . e r . . . t å l m o d i g . . . n å r . . . j e g . . . s n a k k e r . . . s a k t e . . ." sa Ni.

"Tre!" ropte Flodi oppover. "Er du det største tallet?"

"Jeg vet ikke om jeg er størst," sa Tre beskjedent. "Men jeg er høyest. Ingen andre tall er så høye som meg."

Flodi snudde hodet opp ned og tenkte. Plutselig spratt han opp, og øynene hans ble store som tallerkener.

"Selvfølgelig! TRE er størst fordi tre er så høye at ingen andre tall kan måle seg med dem! Det er derfor det heter 'tre' - fordi trær er de høyeste tingene som finnes!"

"Tre!" ropte Flodi oppover. "Kan du hjelpe oss? Benjamin trenger beskyttelse mot tall-krig på skolen!"

"Selvfølgelig," sa Tre varmt. "Jeg beskytter alle som trenger det."

"Men hvordan? Du er så stor at du ikke kan komme med oss hjem?"

"Jeg er allerede overalt," sa Tre klokt. "Lukk øynene. Tenk på hjemme."

Flodi lukket øynene. Og der, bak øyelokkene, så han det med en gang -- det store treet i hagen til Benjamin. Det som alltid hadde stått der. Det som alltid hadde passet på.

"Du har vært der hele tiden!" hvisket Flodi.

"Akkurat," sa Tre. "Og hvis Benjamin har tallet tre på vesken sin i stedet for hundre, vil alle skjønne at han har den høyeste beskytteren av alle."

"Perfekt!" jublet Flodi. "Tre er høyere enn hundre! Tre er høyere enn alle tall! Ingen kan angripe noen som har Tre som beskytter!"

"Takk, Tre!" ropte Flodi oppover. "Du er den beste beskytteren!"

"Bare hyggelig," sa Tre. "Pass godt på hverandre."

Flodi og vennene hoppet tilbake gjennom portalen til stua.

"Vi har løst det!" ropte Flodi begeistret. "Vi fant det største tallet! Benjamin skal bytte til tre!"

Da Benjamin kom hjem fra skolen, fløy døra opp. Flodi stod der og hoppet fra bein til bein, med halen vippende som en propell.

"Benjamin! Jeg har reddet deg!" utbrøt Flodi og bompet rundt.

"Reddet meg fra hva?" spurte Benjamin og smilte.

"Fra tall-krig på skolen! Du må bytte ut hundre-klistremerket med ett tre-klistremerke!"

Benjamin satte seg i sofaen. "Fortell meg hvorfor."

Flodi fortalte hele den fantastiske historien - om reisen til Tallverden, om alle tallene som skrøt og påstod de var størst, og om den utrolige oppdagelsen av Tre som var så høy at han dekket hele Tallverden.

"Og så skjønte jeg det!" sa Flodi triumferende. "Tre er størst fordi trær er høyere enn alle tall! Ingen tall er så høye som et tre!"

Benjamin lyttet tålmodig og nikket på de riktige stedene.

"Vet du hva, Flodi?" sa han til slutt. "Det gir faktisk helt perfekt mening. Hvis man er deg."

"Så du bytter til tre?" spurte Flodi håpefullt.

Benjamin gikk og hentet et klistremerke med tallet 3 på.

"Selvfølgelig," sa han og klistret den over hundre-klistremerket. "Hvis tre er høyest, er det jo logisk at tre er best."

"Akkurat!" sa Flodi lettet. "Nå er du beskyttet av det høyeste tallet av alle!"

Kvelden kom, og Flodi følte seg rolig for første gang på hele dagen.

"Oppdraget er fullført," sa han fornøyd til vennene sine. "Benjamin er trygg."

Benjamin smilte og så ut vinduet på det store treet i hagen.

"Se," sa han til Flodi. "Der er Tre som passer på oss."

"Akkurat!" sa Flodi og bompet bort til vinduet. "Tre passer på hele huset vårt! Ingen tall våger å angripe når Tre er her!"

Vinden fikk grenene til å suse litt.

"Han sier god natt til oss," sa Flodi fornøyd.

"God natt, Tre," sa Benjamin til treet utenfor.

Snart sovnet Flodi i Benjamins favn, trygg i vissheten om at han hadde reddet sin beste venn fra tall-krig på skolen.

Benjamin så ned på sin lille venn og smilte. I Flodis verden ga alt perfekt mening. Og på en måte - når han så på det store, beskyttende treet utenfor vinduet - ga det faktisk mening for ham også.

"Sov godt, helt Flodi," hvisket han.

Og mens treet vagget grenene sine beskyttende over huset, sov den lilla flodhesten trygt og varmt. Han hadde jo funnet det største tallet i hele verden. Det var tre. Fordi trær er høyest.

For Flodi visste det han trodde, og trodde det han visste. Og tre? Tre var alltid størst. For ingen tall er så høye som et tre.

SLUTT